Detox i klesskapet

Overforbruk av billigklær er uetisk og en stor belastning for miljøet. Men hvordan bli kvitt shoppingavhengighet? Her er noen erfaringer fra en shopoholiker på bedringens vei.

Før helga deltok jeg i en diskusjon på Facebook om denne kommentaren Kadra Yusuf hadde i Dagsavisen i desember. Jeg benyttet anledningen til å stå fram som “recovering shopoholic” og delte noen erfaringen med å rydde opp i klesskap og boder og kutte kraftig ned på mengden klær jeg kjøper. Kadra og min gode Facebook-venninne Eva oppfordret meg til å utdype mine kommentarer i en blogg.

Den utfordringen tar jeg. Å snakke om “oversshopping” er litt som å snakke om overspising, det er flaut og litt skamfullt. Shoppingen min – og klesmengdene som hopet seg opp – var ikke så lett å ta tak i, fordi jeg måtte konfrontere meg selv med atferd som var knyttet til negative følelser. I et samfunn hvor vi er opptatt av å ha en fin fasade, er det å ha dårlig kontroll på seg selv ubehagelig å innrømme. Temaet gir også en “stakkars lille rike pike-følelse”, overforbruk blant folk som har det bra er ikke spesielt sympatisk. Som med annen overdreven atferd er jo “bare” å ta seg sammen. Å “ta seg sammen”, er ikke alltid gjort over natten, siden en del dårlige vaner indirekte henger sammen med hvordan du har det med deg selv. Er du en etisk forbruker som en sjelden gang kjøper et brukt plagg er dette åpenbart et absurd tema, men turnoveren av klær i norske butikker viser at det dessverre er mindretallet som lever slik. For de av oss som ikke alltid begrenser oss er det lett å sitere L’Oréal-reklamen; Fordi jeg fortjener det. Men er det grenser for hva vi “fortjener”. Og hva hvis det er flere nedsider enn oppsider ved atferden min, også for meg selv?

For meg var – og er – «trøsteshopping» hverdagsflukt og et uttrykk for uro og rastløshet i tillegg til at jeg gjerne vil se bra ut og eie fine ting. Å ta tak i dårlig samvittighet for rot og fulle skap og boder er ikke lett når du er – nettopp – rastløs. Å kjøpe mer enn du trenger handler også om pengebruk og styring av økonomi. Du vet du ikke bør, derfor trigger slik atferden dårlig samvittighet. Mange med dårlige eller direkte destruktive vaner er godt klar over problemet, det er likevel ikke så lett å gjøre en endring. Jeg har ikke shoppet meg fra gård og grunn. Men jeg brukte lang tid før jeg klarte å ta tak i min manglende evne til å rydde og kaste og holde orden og uvanen med å handle som trøst.

Et mer ryddig klesskap Geir oversikt over det du allerede har.

Hvorfor ta tak?
Kadras angrep på HM er et oppgjør med flere sider ved billigkjedene og deres markedsføring. Reklamebudskapene deres og hva de gjør med oss og de etiske sidene ved selve produksjonen av våre billige klær, er ille nok. Vårt katastrofale overforbruk av billige klær er like trist kapittel.

Den ekstreme prisnedgangen på klær gjør det mulig å handle store mengder nytt tøy – ofte av ganske dårlig kvalitet – mye rimeligere enn før. Dette belaster miljøet enormt av ressurser, energi og produserer enormt med avfall. Å kjøpe klær for å få kicket med «noe nytt» gir meg sterke assosiasjoner til bulimi og annet misbruk. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen når jeg beskriver handlemønsteret mitt som en slags «klesbulimi». Å komme hjem med noe nytt og fresht i handleposene er trøst og oppmuntring i hverdagen og gir et deilig kick der og da – noen gangen innblandet dårlig samvittighet for pengebruken eller fordi det jeg har kjøpt som ligner noe jeg har fra før.

Men dette handler også om hvordan du har det med deg selv ellers i livet. Noen gang trengs en vekker for å ta tak i en dårlig vane og unnlatelsessynder du ikke har lyst til å tenke på. Da jeg flyttet sist, innså jeg hvor ekstremt mye klær jeg hadde liggende skuffer og skap, på soverommet og i bodene. En stor del av flyttelasset fra leiligheten min var ting jeg skammet meg over å se i store hauger. Jeg prioriterer ikke et striglet og alltid nyvasket hus, men er veldig glad jeg har tatt tak i klesskapet og tatt et skikkelig jafs av bodene. Det blir en ny runde rydding i boder til sommeren.

Jeg er ikke kvitt alle symptomer. Men det kommer i alle fall mindre volum inn og jeg har fått store volum ut, det vil si ryddet og levert til gjenbruk. For meg er gevinsten bedre trivsel og mindre dårlig samvittighet. Fra jeg innså at jeg måtte begynne å rydde, har jeg kvittet meg med mye klær og handler mindre og sjeldnere enn før. Det sparer jeg også penger på. Dette har gjort det mulig for meg å gå kraftig ned i inntekt. Dermed kunne jeg ta spranget å følge drømmen om å slutte i fast jobb og drive med styrearbeid og være skribent og rådgiver på heltid. Dermed jobber jeg med strategi og ledelse på felt jeg virkelig er engasjert i og har samtidig mye mer frihet. En kjempebonus som gjør det verdt det å se seg i speilet med et kritisk blikk på egen atferd!

Suget er verst i starten
Jeg tror en «shoppingdetox» fungerer omtrent som når folk med sukkersug kutter ut raffinert sukker: Det er verst i starten, så avtar suget nesten helt. Har du konstant sug etter sukker og andre raske karbohydrater, fungerer det litt som tobakk og narkotika; stoffene må ut av kroppen for at de fysiske abstinensene skal avta. Har du ofte sug etter sjokolade eller bakervarer vet du noe om hvordan dragningen etter “noe nytt” fra sommerkolleksjonene fungerer.

Jeg har ikke innført shoppestopp, (leg gjerne min studievenninne Irina Lees bok om det) men min shoppingdetox har altså kuttet kraftig ned på mengden klær inn, spesielt fra billigkjedene, hvor det du kjøper ofte bare brukes noen få ganger før det blir søppel eller okkuperer plass i skapet. Jeg er innom Zara en sjelden gang. Siste gang gikk jeg ut uten å kjøpe noe. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg var på HM.

1: Erkjenn problemet
Jeg sto altså foran flyttelasset mitt og ble frastøtt av mengden klær. Siden jeg i tillegg til å like å handle har vært elendig til å kaste og rydde, spesielt i perioder, har jeg tidvis hatt veldig dårlig oversikt. Jeg måtte også erkjenne for meg selv at mye av pengene jeg har tjent lå i bagene og plastsekkene foran meg.

2: Ta tak i det
Neste fase var å rydde og skaffe luft og plass til å puste og se hva jeg hadde. Det er også et poeng å løse problemet du har hjemme uten å være et svin til å kaste. Jeg har gitt bort veldig mye med gratisannonser på Finn (annonsen er gratis når du gir bort ting) og levert MYE til Fretex.

Etterhvert som feilkjøp, ting jeg ikke bruker, ting som er utslitt eller ikke passer er sendt til gjenbruk eller resirkulering, har de fine kvalitetstingene jeg har bedre plass i skapet så jeg ikke glemmer dem. Jeg bruker disse plaggene lenge, til de er utslitt, slik folk gjorde oftere før. Det resulterte i at den fantastiske skinnbuksa mi fra Acne sprakk bak på vei til Dagsnytt 18 i forrige uke. Den var rett og slett utslitt. Den er hyppig brukt i fem år og har spart meg for mange «kjappe» kjøp for å ha en fresh bukse.

3: Legg om handlemønsteret
Den viktigste endringen i hva jeg kjøper nå, er at jeg undersøker stoffkvalitet og sømmer mer grundig og kjøper ting jeg erfaringsvis kan ha håp om at vil tåle lang tids bruk. Jeg er blitt mer liberal på å gjøre noen helt «rå» kjøp, type en dressjakke, skinnjakke eller kjole som er så flott og av så god kvalitet at jeg gjerne bruker dem mange år. Jeg kjøper nå nesten ikke klær av syntetiske stoffer, og mer skinn, ull og silke. Jeg er blitt litt flinkere med nuppefjerning og klesrulle og vasker noe silke for hånd. Med noen kule dressjakker, skinnjakker og olajakker og noen få fine jeans og skinnbukser, kan du variere i det uendelige med topper og skjerf i silke som holder seg ganske pene tross mye bruk. For meg som kan ha en tendens til å ha det rotete, måtte jeg bli flinkere til å rydde i klær og ha det pent i og rundt skapet, inkludert et godt speil, for å få dette til å funke. Da blir mine «klesfrustrasjoner» – følelsen av at jeg ikke har / finner noe å ha på meg – og sug etter noe nytt et mye mindre problem. Dette poenget kan jeg ikke gjenta ofte nok: Gi de fine klærne du har hjemme luft og plass og heng dem pent opp, da ser du hvorfor du kjøpte dem og det blir meiner fristende å gå ut og kjøpe en erstatning. For noen er dette selvsagt, men for meg krever dette litt disiplin.

Jeg bruker mindre tid på shopping og butikker generelt, jeg kan gjennomføre en helgetur eller feire og være innom null eller maks én butikk.

Skal absolutt ikke påstå at jeg er blitt en bærekraftig forbruker, men jeg er blitt mye bedre, gjør mange færre feilkjøp, er mer fornøyd og produserer mindre avfall, etter at jeg fikk ryddet opp i gamle synder og la om vanene. Forstår at dette resonnementet blir vanskelig å følge når man skal kle på barn som vokser som ugress, og som trenger nytt utetøy hver sesong. Men gjenbruk og bytting kan ta unna litt der også.

4: Tenk over om shoppingen var symptom på noe annet
Jeg har alltid hatt en tendens til å overshoppe. Et rastløst eller dekadent handlemønster har nok vært min hverdagsflukt i krevende perioder. Jeg har et drøyt tiår bak meg som har vært spennende privat og veldig vellykket i jobb. Men jeg har vært igjennom mye. Jeg mistet faren min altfor ung i kreft, samtidig som jeg gikk igjennom samlivsbrudd. Samtidig var situasjonen der jeg jobbet uholdbar, med høyt konfliktnivå, mistrivsel og varslinger om arbeidsmiljøet som jeg som mellomleder prøvde å ta tak i uten å lykkes. Jeg bodde midlertidig og måtte bygge opp livet mitt mer eller mindre på nytt.

Jeg tok tak utfordringene mine én etter en og har kommet sterk ut av disse årene. Familien kom seg igjennom tapet av pappa og flere nye prøvelser etter det. Livet er rett og slett ikke alltid like stas. I hele denne tiden har jeg jobbet mye, tjent bra, reist mye og shoppet mye. For min del var shoppingen en del av et sammensatt mønster med trøst og kick i hverdagen. Jeg bruker ikke dop og trøstespiser ikke sjokolade, men jeg har nok shoppet mer i perioder hvor jeg har hatt bekymringer. Jeg har alltid elsket fine ting og det kommer jeg fortsatt til å gjøre. Veskene, mange kjoler og en del av skoene har jeg beholdt. Men jeg er mer bevisst enn før og jobber med å holde shoppingen mer under kontroll. Det skal fortsatt mye inn i skapet enn før og jeg skal produsere mindre søppel. På tre ukers juleferie var det eneste jeg kjøpte et par joggesko for å erstatte noen helt ødelagte og en regnjakke. Jeg gikk igjennom hele luksusstrøket i Buenos Aires med kredittkortet i lomma uten å gå inn i en eneste butikk. Det hadde ikke skjedd for noen år siden.

5: Jeg har “tatt tak” Hva nå?
Små oppturer og belønninger i hverdagen som gjør deg glad trenger ikke være miljøfiendtlige, dyre eller gi dårlig samvittighet. Det er fullt mulig å skape gode følelser uten å handle. En god kaffe latte hjemme med bikkjene rundt meg gjør meg glad. En rolig stund i sola på trappa etter å ha lest sakspapirer er frilanserens privilegium. Mange år med en del tøffe tak, har gjort meg veldig god til å nyte hverdagen. Mine store kick får jeg fra aktive naturopplevelser, spesielt jakt og fiske.

Dette innlegget handler delvis om å handle for mye, delvis om å ha for mange ting. Storshoppere som er ordensmennesker og rydder og kaster fortløpende blir kanskje ikke konfrontert med forbruket sitt på samme måten som jeg ble da jeg så flyttelasset mitt. Jeg mener likevel det er et poeng å tenke igjennom forbruket sitt og finne et ok nivå man kan forsvare. Billigklær forsvinner ikke med det første, men det finnes mye i livet som gjør deg mer langvarig lykkelig enn et kjapt shoppingkick. Aktiviteter og naturopplevelser er min oppskrift, andre har sin. Lykke til!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *