Blindsporet «falske varsler» og «maktkamp»

I Arbeiderpartiet var Giske-saken dømt til å bli en katastrofe. Ikke fordi partiet har dårligere eller andre forutsetninger for å håndtere en sak med alvorlige varslinger mot en partitopp enn andre, men fordi noen i partiet hadde koblet begrepene “varsling” og “maktkamp”.

Marsjordre til mistro

Dette var et feilgrep som har kostet partiet dyrt, fordi det mobiliserte mistenksomhet mot varslerne og varslingene som kom og dessverre fungerte som en slags marsjordre til å mistro og bagatellisere sakene.

Mye av debatten om varslingene i Ap var derfor inne på et blindspor allerede før sakene kom på bordet.

Ingen rabatt for Ingebrigtsen

Sist Ap fikk et varsel i en pågående maktkamp, var da mangeårig Ap-topp Roger Ingebrigtsens upassende forhold til en yngre kvinne ble avdekket. Den tidligere statssekretæren måtte trekke seg fra nominasjonskampen i Troms. Å gi han en “strafferabatt” fordi saken kom på et ubeleilig tidspunkt for Ingebrigtsen var ikke noe tema.

Likevel måtte jenta tåle massiv uthenging og mistenkeliggjøring. Når man ser råkjøret mot varsleren i saken om Ingebrigtsen, er det ikke rart varslingene i Giske-saken har sittet langt inne og brukt mye tid før de kom til overflaten.

Likevel synes noen å mene at når det gjelder akkurat Trond Giske, må timingen på varslene tillegges stor vekt. Siden det er folk fra en annen del av partiet enn Giskes “hoff” som nå kommer med varslinger, skal varslene være en del av maktkampen i partiet.

Er flørting forbudt?

Andre er bare skeptisk til om sakene det varsles om i det hele tatt er så alvorlige, og uttrykker en slags bekymring for at vi er på vei inn i en situasjon da man skal bli “tatt” for bagatellmessige forhold.

Spørsmålene som stilles er eksempelvis disse:

  • Er «all flørting forbudt»?
  • Man må da kunne skille klinten fra hveten»?

De er ikke spesielt vanskelig å besvare.

  • Nei, all flørting er ikke forbudt.
  • Ja, det er ikke særlig vanskelig å skille klinten fra hveten.

Debatten om varsling sporer av på flere områder. Både i frykten for en slags politistat hvor det slås hardt ned på normal menneskelig utfoldelse og i diskusjonen om når det er OK å varsle (Riktig svar: Når som helst.)

Uten samtykke, ingen tafsing

Her har folk i debatten ulike motiver. Noen er reelt opptatt av rettssikkerhet. Det er bra. Andre synes det må være “lov” med litt klyping og tafsing. “Er det så nøye, da?”. Jeg synes selv klyping og tafsing er helt supert. Forutsatt at jeg blir kløpet og tafset på av en jeg VIL skal ta på meg. Herregud, hvor komplisert skal vi gjøre dette?

Det kan da umulig være så vanskelig å forstå at en jente på 18 på et ungdomspolitisk møte som en hovedregel ikke ønsker å bli befølt av en mann på nærmere 50? Aldersforskjell er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men det er vanskelig å forstå hvorfor dette med samtykke er så komplisert for noen. Uten samtykke, ingen tafsing!

  • Synes du fortsatt dette med samtykke er forvirrende,, kan det være nyttig å se denne lille filmen.

Det er ikke mulig å drive noen slags “prekvalifisering” av hvilke varslere og varslinger som er akseptable. Et varsel må behandles med utgangspunkt i substansen i varslet, hva har faktisk skjedd? Man kan for eksempel ikke diskvalifisere en motstander i maktkamp fra å varsle, eller for den saks skyld oppmuntre andre til å gjøre det. Man kan heller ikke si at varslinger skal “fryses” på grunn av en en pågående prosess.

Dritt er noe dritt

Det er noe dritt om noen har noe dritt på deg. Det er det som er problemet ditt. Du kan ikke styre når det er “lov” å ta opp en ugrei sak, selv det ideelle ville være om det ble tatt tak i uønskede hendelser og uakseptabel oppførsel umiddelbart. I en verden etter #metoo håper jeg mange flere slike saker håndteres der og da.

Så derfor: Den eneste måten å garantere at vi skiller klinten fra hveten er å ta hvert varsel på alvor og gi det en grundig og profesjonell saksbehandling hvor ingenting trekkes fra og ingenting legges til.

Deretter må man vurdere sakene opp mot normene for hva som er akseptabel atferd.

Skjerpings på jobb

Her er det også noen som vingler. Er man i tjeneste eller embets medfør, er grensene for «sjekking» og fyll selvsagt helt andre enn når vi er privatpersoner. Balanse i maktforhold og alder skal og må tillegges stor vekt. Er den «aktive» part eldre, har høy status, er kjent eller lignende OG på jobb, er man nødt til å være uhyre forsiktig med all oppførsel som kan oppfattes som utilbørlig press eller maktmisbruk.

Er du på jobb må du rett og slett skjerpe deg, selv om det skulle klø i buksa! En del påpeker at det finnes jenter som jakter på menn med status. Som liker eldre menn eller som vil “pule seg oppover”. Ja, slik finnes. Desto større grunn til å holde smekken lukket og tunga i riktig munn! Det er fortsatt ugreit, VELDIG ugreit hvis den yngre personen er mye yngre eller forskjellen i status er stor.

Kan det likevel oppstå varme følelser på jobb? Ja, det skjer stadig. Har du lyst til å sjekke opp en kollega eller kontakt du møter gjennom jobben, er det ikke umulig. Jeg er selv gift med en tidligere kollega. Men du må gå forsiktig fram og være klar over at du krysser en linje som kan få konsekvenser for dere, for eksempel hvis arbeidsgiver har policy som sier at man ikke kan jobbe sammen hvis man er et par. Man kan også få reaksjoner hvis man har et forhold til en kollega eller kontakt og holder dette hemmelig.

Når er det rødt lys?

Det sier seg selv at hvis du er en mektig person som stadig gjør uønskede framstøt for å få sex mens du er på jobb, har du et problem. Bruker du i tillegg makten din for å skjule atferden, kan saken bli grisete når den først slipper ut. Harvey Weinstein klarte å holde sitt maktmisbruk og sine overgrep skjult i flere tiår, men til slutt smalt det for han også.

Så når er det rødt lys? Det kan IKKE anses som sjekking og en “privatsak” hvis for eksempel en statsråd på utenlandsoppdrag skulle presse en praktikant i Utenriksdepartementet opp mot veggen på en nattklubb og presse tungen sin inn i munnen på henne. For å velge et “case” som ikke er tilfeldig. Det vil i en slik sak være hva som faktisk skjedde, om historien må anses som sann og om det vurderes som et alvorlig overtramp, som må være tema i behandlingen av varselet.

Nei, det har faktisk ikke betydning for behandlingen om saken kommer ubeleilig og jenta er i en annen rolle i dag. Det er nå hun kan og tør si fra. Hvordan skulle en 23-årig praktikant i det tungrodde og hierarkiske UD-systemet ha tatt et oppgjør med en av Regjeringens mektigste statsråder? Det er åpenbart at flere har visst eller skjønt noe. Det er like åpenbart at denne, som så mange andre slike saker historisk, har blitt feid under teppet. Inntil #metoo endret spillereglene.

Falske anmeldelser

Et varsel som er en drittpakke, et falsum eller et resultat av en sammensvergelse eller konspirasjon vil måtte gjennomgå samme grundige saksbehandling som alle andre varsler. En dyktig leder, eventuelt med faglig bistand fra en ekspert, vil måtte avdekke om et varsel er konstruert gjennom saksbehandlingen, ikke ved å klarere på forhånd når det kan varsles og hvem som kan være varslere.

Dette er en ren parallell til anmeldelser av kriminelle forhold. Falske anmeldelser og såkalte sjikaneanmeldelser er forbudt. Anmelder du noen og det avdekkes at det er en slik sak, kan du faktisk straffes. Men det er likevel ikke slik at politiet stadig er ute og advarer mot falske anmeldelser. Det er etterforskning og annet politiarbeid av god kvalitet som sikrer at falske anmeldelser er et svært lite samfunnsproblem.

Manglende anmeldelser av kriminelle forhold som skulle vært etterforsket av politiet er trolig et mye større samfunnsproblem enn falske anmeldelser. På samme måte som som seksuell trakassering av kvinner er et stort samfunnsproblem (dokumentert gjennom #metoo), mens falske varslinger er et marginalt problem.

Så derfor: Slutt å mistenkeliggjøre varslerne. Slutt å spekulere på hvorfor sakene kom nå. De kom nå fordi det var nå pressen virkelig begynte å grave i de mangeårige ryktene om Trond Giske. Trigget av #metoo og Aps dårlige valg som kunne bringe han til topps i Ap om partilederen skulle måtte gå, var mulig kritikkverdig atferd fra Giske plutselig en viktig og prioritert sak, forklarte DNs Kjetil B Alstadheim i en kommentar i jula.

Så enkelt.

PS: Takk for enorm respons på min blogg om hva som skjer når varslerne slår tilbake. Jeg håper debatten kan bidra til at politikken i framtida er et trygt og lærerikt sted for ungdom å bruke tid, slik min tid i ungdomspolitikken fra jeg var 15 til jeg var 20 var for meg.

4 thoughts on “Blindsporet «falske varsler» og «maktkamp»

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *