Lys levende matkultur 

Røros er nominert som Norges kandidat til Emblaprisen som beste nordiske matdestinasjon. Hemmeligheten bak suksessen? En levende og spesiell mattradisjon, godt organiserte produsenter og og tett samarbeid med det lokale reiselivet.  

De norske nominasjonene til den ny nordiske Embla-prisen kom torsdag. Røros er Norges kandidat til prisen som beste nordiske matdestinasjon. Dette er ikke overraskende i det hele tatt. Tvert imot har mange av oss som har jobbet med lokalmatsatsingen og reiseliv – slik jeg gjorde i mine ti år i NHO Reiseliv og Virke – lenge diskutert hva man kan lære av Røros´suksess med lokalmat.

Men en ting er å ha bra lokale matprodukter og produsenter. Noe annet er å være en god matdestinasjon. Det hjelper lite med flotte mattradisjoner, hvis mesteparten av mattilbudet på en destinasjon er et standardisert, generisk kjedeprodukt. Noe av et unike ved Røros er at lokalmaten og mattradisjonene er svært synlig i lokal kultur og identitet.  

Mateventyret på Røros handler i stor grad om gode lokalmatprodusenter og gode lokalmatprodukter. Det er flott i seg selv. Men like viktig for opplevelsen av Røros og fjellregionen som reiselivsdestinasjon er at de lokale mattradisjonene og produktene framstår som en integrert del av opplevelsen for de besøkende. Den helt sentrale rollen maten har i det lokale reiselivet er ekstremt verdiøkende for reiselivsproduktet. Klikker du deg inn på nettsiden til eksempelvis Bergstadens Hotel, er lokalmat noe av det første du møter. Reiselivsbedriftene i regionen er gode til å bruke lokalmaten og de gjør det skikkelig. Ikke littegrann, som pynt eller “krydder”. Ikke bare som “dagens husmann” på menyen eller til en og annen fest eller tradisjonell høytid. På Røros er mattradisjonene levdende, tydelig til stede og folk kjenner sin mattradisjon. De gamle rettene, produktene og oppskriftene er i levende bruk. Den spesielle maten fra gruvesamfunnet og historien om hvordan det fikk sine forsyninger levert fra produsenter i hele fjellregionen rundt er en tydelig del av den immaterielle kulturarven. 

Men tradisjoner hjelper lite hvis tilgangen til produkter tørker ut, eller hvis man blir for snever og “gammeldags” i utvalget. Man trenger også et faglig godt miljø med evne til å drive innovasjon. På sine egne nettsider sier Rørosmat dette om seg selv: Vi har skapt et mateventyr fordi vi er mange som står sammen. Vi skaper verdier ut av ressursene vi har: god mat med smak av fjell, vidde, skog og sjø.

De siste halvannet året har styret i Destinasjon Røros – DR, gjennomført en restrukturering av destinasjonsselskapet, for å spisse oss tydeligere mot våre aller viktigste oppgaver og kutte et kostnadsnivå som var blitt for høyt i forhold til inntektene. Jeg har i denne perioden vært styreleder i Destinasjon Røros. Nestleder i styret da vi startet denne jobben var Mikael Forselius, mangeårig direktør for Røros Hotell, som nå har begynt som direktør for Britannia Hotel i Trondheim. Mikael har gjennom mange år vært en av reiselivsaktørene på Røros som virkelig har løftet fram lokalmaten gjennom arbeidet sitt med bedriftene i Røros Hotell-gruppen, flere kokebøker, TV-opptredener og foredrag landet rundt hvor han har delt erfaring og gode råd. Sammen med Rørosmats styreleder Ingulf Galåen fikk Mikael i fjor en velfortjent heder i form av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris

På oppfordring fra Mikael bestemte vi oss i DR-styret raskt for at vi hadde mye å lære av hvordan Rørosmat jobber. Kunnskapen var ikke langt unna, siden daglig leder for Rørosmat, Kristin Bendixvold, også var innvalgt i styret i Destinasjon Røros. For å forstå mer, har jeg også snakket med mange av de som har vært involvert i arbeidet i Rørosmat gjennom årene, for eksempel Sigrid Jansen i Næringshagen, som har bistått både oss og Rørosmat i strategiarbeid, og lest meg opp på hvordan de presenterer seg selv. Dette er noe av det jeg lærte:

  • De er produsenteid og –styrt 
  • Bevisst valg av eier- og driftsform (samvirke) 
  • Meget tydelig rolle- og oppgavebeskrivelse 
  • Høy merkevarekompetanse 
  • Samhold og identitet i sentrum (ikke virkemiddelet) 

Det å IKKE være prosjekt- eller konsulentstyrt kan for eksempel bety at man avstår fra å søke prosjektmidler hvis innretningen på en ordning ikke treffer de behovene man har, eller binder opp ressursene i organisasjonen til oppgaver som egentlig ikke har førsteprioritet. For DR var den ekstreme tydeligheten rundt Rørosmat´forretningsmodell et utrolig viktig læringspunkt. Hvilke oppgaver skal man, når man driver et slik felles virkemiddel, velge og ikke minst: Hvilke oppgaver skal man velge bort. Her ligger et utrolig viktig budskap: Hvis du tilsynelatende prioriterer alt, prioriterer du i virkeligheten ingenting.

Historien jeg nå har fortalt betyr at jeg mener grunnen til at maten har blitt så viktig på Røros som reiselivsdestinasjon er at man har fått fram en sterk verdikjede fra jord, skog og vidde til bord. Dette gjør at bedriftene håndterer mange av de små og store utfordringene man møter når man jobber med småskalamat og lokalmat, og de vet vi det er det mange av. For når man forteller en suksesshistorie skal man ikke påstå at alt er perfekt. Det er humper i veien bak oss og vi vil garantert møte nye utfordringer framover. Da er det utrolig viktig å ikke sovne i troen på egen fortreffelighet, men hele tiden være kritisk, åpen for å diskutere forbedringer og lære av det som ikke går så bra. Skal vi få til det, er det nødvendig å skape en åpenhetskultur og være like klar for å diskutere fiaskoer som suksesser. Det kan være både ubehagelig og sitte et stykke inne for mange av oss!

Status i dag er likefullt at på Røros serveres lokalmaten hver dag – laget og presentert med stolthet, fagkunnskap, autentisitet og god historiefortelling og nå også med en høythengende nominasjon. Det er jammen verdt å feire.  

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *