Når jobben går på helsa løs

Det svarteste øyeblikket i min yrkeskarriere var da jeg skulle tilbake på jobb en uke etter at faren min døde. Jeg var midt i en skilsmisse. Vissheten om at jeg skulle tilbake på jobben, var nok til at jeg begynte å strigråte mens jeg ventet på grønt lys i Majorstukrysset. Hva gjør du når jobben blir så belastende at du sliter med å takle hverdagen? 

Jeg har bak meg mange år i arbeidslivets organisasjoner, først som tillitsvalgt i fagforeninger lokalt og på nasjonalt nivå og senere gjennom ti år i hovedorganisasjoner på arbeidsgiversiden. Jeg har vært igjennom flere nedbemanninger på arbeidplasser jeg har hatt og sluttet i jobben uten å ha noe nytt å gå til både frivillig og ufrivillig. Disse erfaringene gjør at jeg ofte blir spurt til råds av folk som har det vanskelig i arbeidslivet. Så hva kan og bør du gjøre når jobben går på helsa løs?

En krise kommer sjelden alene

Tilbake til Majorstukrysset. Javisst hadde jeg mine utfordringer på jobben. Organisasjonen jeg jobbet i hadde sin andel indre spenninger og konflikter. Jeg var frustrert over at jeg ikke fikk gjennomslag for prioriteringer jeg visste ville være riktige. Likevel elsket jeg mye av jobben min og mente at konfliktene var til å håndtere. 

På en måte hadde jeg rett. Jeg har stor kapasitet og kan tåle en krevende periode. Situasjonen var kanskje mulig å takle når jeg var i psykisk og fysisk toppform og kunne yte maksimalt. Men å se pappa dø av kreft etter et kort og brutalt sykeleie, bare såvidt 58 år, samtidig som jeg gikk igjennom et samlivsbrudd, tok mye av kreftene mine. Den private situasjonen jeg sto oppe i var så belastende at det plutselig ble uutholdelig å leve med en vanskelig jobbsituasjon.

Dessverre – eller muligens heldigvis – vet vi ikke når vi kommer i en livskrise. Egen sykdom, syke pårørende eller andre store belastninger i livet kan plutselig kreve mye av deg. En slik situasjon er ikke lett å håndtere hvis du har en dårlig sjef eller mistrives på jobben.

Den største feilen de fleste av oss gjør når vi har dårlig arbeidsmiljø at vi holder ut altfor lenge. Du blir preget av å leve med trakassering, dårlig psykososialt arbeidsmiljø eller frustrasjoner på grunn av dårlig organisering eller manglende gjennomslag. Positivt stress kan trigge og motivere. Jeg kjeder meg når hverdagen blir for rutinepreget og monoton. Mange med meg yter bedre når vi har noe å strekke oss etter; kan holde høyt tempo, når vi må prestere litt ekstra, har en krevende deadline eller blir målt på våre prestasjoner. Avmakt, negativt stress og frustrasjon er noe annet. Lever du med slike følelser over tid, kan det være helseskadelig og påvirke deg negativt fysisk og psykisk. Spenninger i kroppen, hodepine, søvnproblemer, synsforstyrrelser og panikkangstsymptomer er eksempler på faresignaler du bør ta svært alvorlig, selv om de ikke trenger være så veldig farlige i seg selv. 

En belastende situasjon på jobben kan ha rot i flere forhold. Nå snakker jeg om mer alvorlige ting enn “mye å gjøre” og små og store hverdagslige frustrasjoner. Det vil alltid være “stein i skoen” og det finnes verken perfekte jobber eller perfekte sjefer. Mange bedrifter og ledere er likevel gode problemløsere. Om du har tatt deg vann over hodet og sitter med oppgaver du ikke takler eller er havnet i en rolle du ikke egner deg for, har både lederen din og du selv et ansvar for å finne løsninger. Medarbeidere som ikke fungerer sammen kan skilles og mange ganger klarer man å skvære opp i konflikter. Føler du at du ikke blir verdsatt, bør du klarne lufta med sjefen og finne ut om hun eller han forstår frustrasjonen din og har noe å tilby deg.

Hvis det derimot er mobbing, trakassering eller dårlig psykososialt arbeidsmiljø som er problemet, kan situasjonen være en annen. Jeg har på nært hold sett mobbing eller trakassering fra en leder gå på helsa løs for folk ved flere anledninger. La meg gjøre en ting helt klart. Arbeidstakere har et lovbestemt vern mot trakassering. Et trygt og godt arbeidsmiljø er en rettighet vi alle har. Mange organisasjoner klarer å ta tak i sine arbeidsmiljøproblemer. Også når problemet faktisk er lederen, eller man har et alvorlig kulturproblem, skal hovedregelen være at virksomheten tar tak i problemene og rydder opp. Både fagforeninger, verneombud og Arbeidstilsynet er steder du kan vende deg til for å få støtte.

Den vanskelige varslerrollen

Alle er enig i at det er uakseptabelt at folk blir syke på grunn av ting de utsettes for på jobben. Likevel finnes det ledere og organisasjoner der ute som ikke evner å gjøre noe med problemet. Ledere som beskytter hverandre og organisasjoner som er gjennomsyret av ukultur kan gjøre stor skade på en arbeidstaker som velger å ta opp kampen. I organisasjoner som ikke kan eller vil ta tak i problemene sine, kan det å si fra dessverre enkelte ganger være en belastning. I mange kjente varslersaker er det dessuten ingen tvil om at varsleren har betalt en svært høy pris, selv om vedkommende har hatt rett og til slutt har fått medhold. 

Det føles som en fallitterklæring å advare mot å bli en varsler. Likevel bør du tenke deg nøye om før du tar opp kampen mot en overmakt som kan ta i bruk sanksjoner eller ufine metoder for å beskytte seg mot kritikk eller innsyn. Hvem har du i ryggen? Uten solid støtte fra en fagforening og et godt støtteapparat på hjemmebane, skal du ha en sterk rygg for å ta en slik kamp. Det hjelper ikke alltid å ha rett, hvis belastningen ved å stå i konflikt ødelegger livet ditt i lang tid.

Psykopater og narsissister

Jeg vil skille mellom tilfeller da roten til problemet er en spesifikk person og der problemet har sin rot i en ukultur eller et miljø som opprettholdes av flere. Hvis arbeidsmiljøet ditt forsures av en psykopat eller narsissist, er det dessverre ofte bedre å komme seg vekk enn å ta opp kampen. Dette er personlighetforstyrrelser som stort sett oppfattes som uhelbredelige. Det vil si at det er minimal sjanse for å “nå igjennom” til personen med fornuft eller krav om endring i atferd og holdninger. Konfrontert med konsekvensene av adferden sin, vil en person med en slik personlighetsforstyrrelse riktignok kunne love bot og bedring, men problemet vil stort sett dukke opp igjen etter kort tid. 

En manipulerende person av den typen vi snakker om her har ofte skaffet seg ryggdekning hos en eller flere ledere eller på annen måte sikret seg mot kritikk eller å bli avslørt. Avhengig av hvor dyktig vedkommende er til å styre og påvirke andre mennesker, kan det å gripe inn overfor et slikt menneske slå direkte eller indirekte tilbake på deg. Selv i tilfeller der du selv er den sterkeste part, i kraft av en lederrolle eller at ledelsen ser problemet, er det belastende og slitsomt å forholde seg til denne typen mennesker. Vær forsiktig og søk gode råd! 

Stol heller ikke på at alt løser seg bare folk får informasjon. Det finnes mennesker i lederjobber i Norge med åpenbare personlighetsforstyrrelser og en velkjent historie med hensynsløs opptreden og høyt konfliktnivå rundt seg. Selv om mange mennesker i arbeidslivet er blitt offer for disse menneskene, er det faktisk en del som mener at slike personlighetstrekk er “til å leve med”, bare lederen får jobben gjort. Det er utilgivelig å gamble med folks liv og helse ved å gi slike folk nye lederjobber. 

Ta styring med eget liv

Med fare for å virke både overfladisk og ufølsom: Det finnes verre ting enn å miste jobben. Jeg er fullt inneforstått med at det er en stor belastning og livskrise å bli arbeidsledig. Nederlag og fiasko kan være en personlig nedtur og et prestisjetap. Den økonomiske belastningen kan også være stor, hvis du ikke finner deg ny jobb raskt eller må gå ned i lønn. Men de fleste som må omstille seg i yrkeslivet finner en ny jobb ganske raskt. 

I min situasjon avdekket min fars dødsfall det jeg burde ha innsett for lenge siden – jeg jobbet på feil sted. Tanken på å gi opp hadde ikke slått meg. Dermed følte jeg meg tvunget opp i et hjørne. Det preget meg og økte stressnivået mitt. Etter en god samtale med min daværende mentor gikk det opp for meg at løsningen var å kaste kortene. Jeg måtte innse at jeg ikke kom lengre. Erkjennelsen var like frigjørende som å puste fritt for første gang på lenge etter å ha hatt på seg et altfor trangt klesplagg. 

Sitter du, som jeg gjorde, i en jobb hvor du ikke får gjennomslag, blir tatt vare på eller ikke har makt til å endre det du mener bør endres, må du før eller siden innse at det beste er å gå videre. Jobbkonflikter påvirker deg gjerne mer enn du innser. Blir du utsatt for urimelig behandling, brutte løfter eller behandles dårlig på andre måter, kan det prege deg så mye at du gir et annet inntrykk enn du ønsker i et jobbintervju. Du kan også belaste familien mer enn det som er rimelig. Når du lar konflikten og forbitrelsen prege deg, kan du altså støte fra deg både støttespillere og nye muligheter. For meg var den store forløsningen å akseptere situasjonen. Det er helt fair å avslutte uten å ha fått til alt du ville, hvis forholdene ikke gjør det mulig. Det trenger ikke være et nederlag å slutte, hvis du over tid ikke har fått forfremmelsen eller bonusen du er lovet eller hadde fortjent. Folk vil respektere at du går videre til et sted hvor du blir mer satt pris på, får bedre muligheter for opprykk, mer egnede oppgaver eller rett og slett blir anstendig behandlet. 

Jeg framforhandlet en sluttavtale og gikk på dagen. I løpet av ganske kort tid dukket det opp en spennende mulighet som jeg slo til på. Jeg tror ikke jeg hadde landet den jobben hvis jeg hadde stilt til intervju preget av frustrasjonen og konfliktene i min gamle jobb. Mange morsomme år senere, er det eneste jeg angrer at jeg ikke sluttet før. Med meg i bagasjen har jeg erfaring for at den eneste jeg virkelig kan stole på at rydder opp og passer på meg når jobbsituasjonen blir uholdbar, til syvende og sist er meg selv. 

4 thoughts on “Når jobben går på helsa løs

  1. Her tror jeg du beskriver erfaringer svært mange kan kjenne seg igjen i.

    Narsissistene på høyt nivå i arbeidslivet, grensende til det psykopatiske, er nok vanligere enn vi liker å tro. Ikke at det nødvendigvis er et onde, for ledernarsissismen kan føre godt med seg, men er du en ærlig medarbeider, kan det fort bære galt avsted.

    Jeg intervjuet Arne Selvik ved Solstrandprogrammet om just det der en gang. Han hadde mange fine betraktninger, som dels underbygger det du skriver om. Så fikk han også mye pepper for det.

    Jeg har tatt vare på intervjuet, som du finner her, om du skulle være interessert.

    Det er i alle høver godt at det ordnet seg for deg. Noe annet ville jeg heller aldri ha trodd!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *