Har vi glemt at sex-trakassering faktisk er forbudt?

Det er ikke opptil Ap alene å beslutte hvordan varslesakene skal avsluttes. Det kan ikke utelukkes at en eller flere av trakasseringssakene kan være lovbrudd. En god idé hvis Trond Giske vil unngå å havne i retten med noen av sakene han har i bagasjen er å si unnskyld og høres ut som han mener det.

Aps granskning av varslingssakene mot Trond Giske skal ha vist at kvinnene (eller i alle fall mange nok av dem) framstår med troverdighet. Selv om saksbehandlingen ikke er sluttført og det sikkert kan bli diskusjon om nyanser, kan vi anse denne delen av “kampen om sannheten” som et tilbakelagt kapittel. Det har foreligget kritikkverdig oppførsel fra Trond Giske.

Spørsmålet da, blir: Hva så? Partene skal fortsatt si sitt. For en sykmeldt Giske har hensynet til familien, ifølge hans uttalelser da han trakk seg som Ap-nestleder sent søndag veid tungt. Hensynet til også ofrene for oppførselen hans og partiet han har bragt ut i en alvorlig krise bør tilsi at han medvirker til at sluttbehandlingen av sakene kan gå raskt. Han har allerede påført varslerne en stor tilleggsbelastning, ved på anklage dem for falske varsler. Selv om man må ha den aller største respekt for hensynet til familien, var det fortsatt overraskende lite anger og ydmykhet å spore i gårsdagens uttalelser, da Giske nok en gang kom sin partileder i forkjøpet og trakk seg dagen før sentralstyret skulle samles.

Men det er ikke sikkert disse sakenes skjebne avgjøres av Ap alene. Det har også betydning om det som har skjedd er ulovlig og om noen av ofrene vil eller kan forfølge dette. I debatten om Giske-saken og politisk ukultur virker det som vi har glemt at seksuell trakassering er forbudt, både i og utenfor arbeidslivet. Opplever man trakassering på jobb, strider det med det Arbeidsmiljøloven. Men seksuell trakassering er ulovlig også i henhold til Likestillingsloven, og her slipper ikke organisasjonslivet unna.

Hva er seksuell trakassering?
La oss ta en liten kikk på definisjonen av seksuell trakassering. Dette avsnittet er klippet fra nettsidene til Store Norske leksikon:

“Som seksuell trakassering regnes «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» I «seksuell» ligger at det spiller på kropp, kjønn og seksualitet. «Oppmerksomhet» omfatter både verbal og fysisk atferd. (…)
Personer som har blitt utsatt for seksuell trakassering i strid med loven kan kreve både erstatning for økonomisk tap og oppreisning for ikke-økonomisk tap. Oppreisning fastsettes skjønnsmessig, til det som er rimelig ut fra skadens omfang og art, partenes forhold og omstendighetene for øvrig (likestillings- og diskrimineringsloven § 38). (…)
Grove tilfeller av seksuell trakassering vil i noen tilfeller også kunne rammes av straffeloven.

Det må vel være lov å oppsummere at gjennomgangstemaet i varslingene om Trond Giske har vært at de har oppfattet pågangen som svært plagsom. Hvor alvorlige sakene er utover dette, har vi foreløpig ikke, men saker fra media forteller at flere av ofrene har vært preget av det de har opplevd.

Å si unnskyld
Det er ikke alle ofre for noe ubehagelig eller krenkende som ønsker å ta sakene til rettsvesenet, selv om muligheten skulle finnes. I Giske-sakene har selv det å få ofrene til å framstå anonymt med sine historier sittet langt inne. Mange ofre for trakassering og overgrep ønsker å unngå belastningen av en rettssak. Noen ganger er det å bli trodd og få en beklagelse det man trenger for å legge saken bak seg. På den andre siden kan allmennpreventive hensyn tale for at noen slike saker faktisk havner i retten. Pressedekningen og kommentarfeltene i Giske-saken tilsier at det er overraskende stor forvirring ute og går når det gjelder hva slags “aggressiv sjekking” som faktisk er OK når man er på jobb som politiker eller statsråd.

“Jeg skjemmes, jeg angrer, det er veldig ubehagelig, men først og fremst er jeg lei meg på hennes vegne”.

Sitatet, som kommer fra en artikkel på VG Nett, er fra saken da en Ap-topp som ble tatt for upassende oppførsel overfor en mye yngre kvinne. I anstendighetens navn burde han få anledning til å bli glemt og legge saken bak seg. Men det må være lov å gi han honnør for å ha gjort det riktige, da saken ble avslørt. Forholdet var upassende både fordi jenta var mindreårig (under 18) da det startet, det var en svært stor aldersforskjell og en stor skjevhet i makt og posisjon mellom de to involverte. Saken førte til bråstopp i den politiske karrieren til at av partiets store talenter – og til en uforbeholden beklagelse fra han som hadde vært den sterke part.

Uttalelsen var spesielt viktig fordi han:

  1. Tok ansvar for sine handlinger
  2. Beklaget – på en måte som opplevdes troverdig
  3. Fokuserte på belastningen hans oppførsel og konsekvensene av denne var for offeret, ikke for seg selv. (Det sier seg selv at saken må ha svært belastende også for denne mannens familie.)

Dette gir begge parter en mulighet til å gå videre med ansvaret plassert, selv om saken utvilsomt må ha vært en enorm belastning.

Giskes “ikke-unnskyldninger”
I Giske-saken har vi hittil verken sett noen troverdig unnskyldning eller noen forløsende uttalelse hvor han verken tar ansvar for sine handlinger eller lidelsene han har påført andre, slik flere har påpekt, blant annet dette innlegget i NRK Ytring. Tvert imot har vi fått en oppvisning i “ikke-unnskyldninger”, en øvelse som er nærmere beskrevet kortfattet her og litt mer omfattende i denne teksten på Wikipedia.

Kvinnene som har varslet om Giske lever fortsatt med en påstand om at flere av varslingene er falske, altså at flere av dem lyver. Det har videre sirkulert et notat (trykt av Nettavisen som et angivelig “Ap-notat”) som bagatelliserer hendelsesforløpet i sakene det er varslet om og gir et bilde av sakene som harmløse hendelser; beskrevet på en måte kvinnene som har varslet overhodet ikke kjenner seg igjen i. Ettersom det kun er en liten krets i Ap-ledelsen som kjenner hvilke saker som ligger i varsler-bunken og ingen på partikontoret ifølge partisekretæren har laget notatet, må dette notatet det komme fra Giske selv eller noen som står han nær nok til å vite hvilke varslinger som er kommet inn.

Ikke glem jussen
#Metoo startet med det spekakulære fallet til serie-overgriper Harvey Weinstein i USA. For Weinstein venter trolig et rettslig etterspill, straff og sikkert noen feite erstatningskrav av en type vi ikke ser i norske rettssaler. Det er ikke kommet fram noe som tilsier at sakene i vår hjemlige skandale er like grove som en del av overgrepene Weinstein-saken. Dette er et svært viktig poeng man skal ha med seg! Likevel kan kritikken fra partifolk mot nestleder Hadia Tajik, da hun skrev at hun reagerte på det hun leste i varslingene som menneske (…) og jurist ha vært overilt. Vi kan nemlig ikke legge jussen til side.Foreløpig er det ikke avklart at sakene mot Giske ikke omfatter ulovlig seksuell trakassering. I tillegg til å sluttføre Aps egen gransking av varslene som er kommet inn, er det minst to ting som bør skje før man kan avslutte sakene som har ridd Arbeiderpartiet som en mare gjennom jula:

  • Det må gjøres en kvalifisert, objektiv vurdering av om noen av hendelsene det er varslet om utgjør en ulovlig seksuell trakassering som kan kvalifisere for et mer alvorlig etterspill.

Det er lett å skjønne at Ap gjerne vil legge disse sakene bak seg. Men likestillingspartiet Arbeiderpartiet bør likevel ikke være så ivrig etter å gå videre at man begraver mulige lovbrudd, om man ikke får uttrykkelig tillatelse fra de fornærmede kvinner til å avslutte sakene. Det vil være respektløst overfor lovverket man selv har vedtatt og overfor vernet hver og en av oss skal ha mot trakassering.

  • UD bør granske hvordan en av deres praktikanter kunne bli utsatt for seksuell trakassering fra en statsråd mens hun var på jobb.

Hvordan kunne en ung aspirant oppleve noe som – slik det er beskrevet i NRK – framstår som et stygt tilfelle av seksuell trakassering utført av et regjeringsmedlem på tjenestereise. Om det ikke er kommet inn noe offisielt varsel: Hvordan kunne det skje at kvinnen som opplevde dette ikke turte å si ifra om såpass upassende og ubehagelig oppførsel? Er UDs rutiner gode nok? Er de kommunistert? Vet unge ansatte hvem de skal gå til hvis de opplever noe ubehagelig? Blir saker som kommer inn fulgt opp?

Ro ned kavaleriet
Giskes avgang i går burde ha vært forløsende og sendt et lettelsens sukk gjennom partiet. Det ble ikke helt slik, det foreligger fortsatt en konflikt og kamp om sannheten. Igjen kunne vi lese at hans støttespillere mener at Giske har vært rettsløs i denne saken. Det er en påstand man kan ha en viss sympati for, siden mye av saken har vært prosedert i media, og ikke gjennom en profesjonell og nøktern utredning og vurdering av faktum (hva har hendt) og vurdering av alvoret (er dette bagateller, upassende oppførsel, eller – enda verre – seksuell trakassering). Nå bør Giske og de som vil han vel roe kavaleriet og be sersjantene legge ned våpnene. Angrepene og mistenkeliggjøringen mot varslerne og media har gjort saken verre; mye verre. Trond Giske og hans folk har hittil bestridt faktum i varslersakene, advart om at varsling kunne være maktkamp, omformulert hendelsesforløp og beskrivelser og blitt avslørt i å prøve å påvirke pressens dekning, blant annet med en falsk tekstmelding som angivelig skulle være fra Anniken Huitfeldt. Forsøkene på å avskjære varslersakene i Ap allerede før sakene kom og underveis har bare gjort alt verre. Det er en tragedie Trond Giske og hans støttespillere selv må bære ansvaret for. Trond Giskes ve og vel er viktig. Hans partsinteresser bør heretter ivaretas av folk utenfor viktige verv i Ap. Det går også fint an å støtte noen som står i stormen og vise omsorg uten å frikjenne noen for anklager du ikke kjenner innholdet i!

En lekkasje fra en juridisk vurdering bestilt noen i Arbeiderpartiets sekretariat på Stortinget antyder at noen av sakene det er varslet om skal omfatte forhold en jurist mener kan være lovbrudd. Dette er en påstand Arbeiderpartiet – og Giske – ikke tåler at blir hengende i løse lufta. Partiet bør selv ha to ledestjerner i denne saken:

  1. Rettsikkerhet for alle involverte. Nok tøys, mumling og vingling.
  2. Ofrene må ivaretas. Ingen flere løftebrudd. Ingenting feies under teppet.

“Sorry seems to be the hardest word”
Norge er – heldigvis – et helt annet land enn USA når det gjelder vilje og evne til å trekke saker for retten. En rettssak om seksuell trakassering kan muligens gi en følelse av og mulighet for oppreisning. For svært mange vil dette likevel være en ren tilleggsbelastning, ikke minst mer tanke på hvor mye mistenkeliggjøring.

Et helt gratis råd som kanskje til og med også kan spare partene for tilleggsbelastningen med et rettslig etterspill, er dermed å se på om det er mulig å jobbe med sin beklagelse, og komme opp med noe som framstår som så troverdig og ydmykt at ofrene for Trond Giskes uakseptable oppførsel får en oppreisning og aksepterer å legge sakene bak seg.

4 thoughts on “Har vi glemt at sex-trakassering faktisk er forbudt?

  1. Igjen en ryddig og fin gjennomgang av saken, Hilde. Jeg skal forsøke å følge denne saken videre gjennom din blogg fra varmere strøk i Kambodsja og Thailand de neste fire uke.

    Imens håper jeg at flere leser dine kloke ord om en særdeles vanskelig og ulykkelig sak for alle.

    1. Takk, Trygve. Det overrasker meg og gjør meg trist at såpass mange bagatelliserer det jentene i denne saken har vært utsatt for.

  2. Hilde – takk for stødig opptreden i Dax18 i kveld som ga et rolig, behersket og våkent blikk på de problemer som Ap sliter med. (Jeg elsker å kunne bruke ordet “problemer” og ikke omskrive alt til “utfordringer”).

    Jeg er mer bekymret for Anniken Huitfeldts bidrag i denne saken og når vi endelig så henne på skjermen i dag for å kommentere de siste ukeners begivenheter ble det ikke en udelt glede ut av det.

    Ditt navn var ikke kjent for meg fra tidligere, men ditt syn og tanker om sakene vi opplever for tiden som du bidro med i dagens Dax18 ga et godt inntrykk. Takk for bidraget; det er godt at noen evner å dele av egne erfaringer og tanker – og derved sørger for at denne diskusjonen kommer videre og ikke bare stanser i en evig bakevje av maktkamp, stragegi og posisjoneringer. Det handler om mennesker og de erfaringene vi kan trekke ut av mange tiår med ukultur kan være mer verdt enn de kortsiktige posisjoner noen vinner ved å manøvrere “riktig” i den betente diskusjonen vi alle står oppe i, i dag…
    Takk for bidraget…

    1. Takk, så hyggelig. Det er bok lettere når man ikke går i et politisk miljø hver dag og er avhengig av støtte, gjenvalg eller nominasjon.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *