Ubevisst eller bevisst inkompetent?

Den dyktigste lederen er den som er fullt klar over at hun eller han ikke kan alt. Og som synes det er helt greit!

Jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg at jeg ikke kan. Misforstå meg rett: Jeg roser ikke ledere som er såre fornøyd med middelmådighet eller å mangle kompetanse til å få jobben gjort godt nok. Jeg hadde en slik sjef en gang og ble sprø av det. Men i et samfunn i rask endring er god metodisk tilnærming og evne til å identifisere kompetansebehov og tilegne seg nye ferdigheter et bedre verktøy enn å prøve å dekke alle kompetanseområder en gang for alle. I morgendagens samfunn er ingen utlært, og det er faktisk helt greit. 

For mange moderne organisasjoner og smarte folk er det jeg skriver om nå å sparke inn åpne dører. Men det overrasker meg stadig hvor raskt man kan falle inn i noe vante, trygge mønster, snu bunken og glemme å stille kritiske spørsmål til jobben man selv gjør. En av grunnene til at jeg liker best å jobbe med team som består av folk med flere fagbakgrunner og profesjoner, er at slike team har færre “blinde flekker”. Mens en jurist ser verden på sin måte, en humanist på sin og en økonom på sin, er min erfaring at ingen profesjon dekker alle behov i en moderne organisasjon. Jo mer allsidig kompetanse man klarer å sette sammen, jo sterkere står man. Og jo flere metodiske tilnærminger man dekker til sammen, jo større er sjansen for at man sammen nærmer seg oppgaven på best mulig måte. 

Det er mye man kan si om godt teamarbeid, men i dag var det altså begrepene bevisst og ubevisst inkompetent jeg ble minnet om, som assosiasjon til en Facebooktråd som introduserte begrepet ubevisst forutinntatthet. Spørsmålet man stiller seg for å gå fra ubevisst til bevisst inkompetent er noe i retning av dette: Har vi virkelig all kompetanse vi trenger for å løse oppgaven? Er det problemer her vi ikke forstår at vi har, eller ligger det muligheter her vi ikke er oppmerksom på? Poenget er ikke at svaret alltid skal være at man mangler noe. Men det er en sunn vane å ikke alltid anta at vi har all kompetansen vi trenger. Spesielt når vi skal gjøre noe nytt eller noe vanskelig. Kanskje til og med noe vi har prøvd på før uten å lykkes helt. Jeg er hellig overbevist om at team og ledere som er oppmerksom på egne begrensninger gjør en bedre jobb. Når du ikke legger prestisje i å kunne og vite alt, kan du erstatte usikkerhet med nysgjerrighet og åpenhet for andre tilnærminger enn din egen.  

Disse begrepene lærte jeg på et kurs i prosjektarbeid i regi av Virkes nettverk for administrasjonsledere i museene for noen år siden, og de traff midt i blinken for hvordan jeg liker å jobbe i team. For meg er slike begreper og tenkemåten de representerer geniale verktøy bli oppmerksom på kompetansebehov man ikke visste man hadde, hos seg selv eller i et team. Som leder vil man ofte ikke ha all kompetansen som trengs i organisasjonen, på avdelingen eller i teamet selv. Så vil noen spørre: Vil folk virkelig se og innrømme at de er inkompetente? Javisst, mange vil kunne gjøre det. Spesielt hvis man jobber på en måte hvor det å kvalitetssikre at man har riktig kompetanse er dagligdags og ikke innebærer kritikk av noen man jobber med. Selvsagt er det mye bedre på være bevisst inkompetent enn ubevisst inkompetent. Det gjør det mulig å hente inn eller bygge kompetansen man mangler og ikke minst unngå gale beslutninger eller handlinger på grunn av feil vurderinger. 

Hva så når dette blir vanskelig? Manglende evne til å innse egne begrensninger og skyldes gjerne usikkerhet. Usikre folk kan bli defensive, spesielt hvis de ikke ønsker å innrømme at de er usikre. Det gir blinde flekker som kan gjøre stor skade. Arbeidstakere som føler seg usikre eller som har opplevd å mislykkes kan trenger lederstøtte og individuell oppfølging. For teamets del er nøkkelen å skape en åpen tillitsfull kultur hvor det er like udramatisk å flagge hva man ikke kan som hva man kan. Så enkelt, så genialt og noen ganger så utrolig vanskelig. Akkurat som ledelse og samarbeid ellers, med andre ord. Ha en god onsdag!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *